Søvngjengeri og søvnsnakking

Hva søvngjengeri er

Søvngjengeri er at kroppen setter i gang med noe mens hjernen fortsatt sover. Personen reiser seg, går, åpner skap, går på toalettet, flytter ting eller setter seg bare opp i sengen og ser seg rundt. Øynene er åpne, men blikket er tomt, og bevegelsene er klossete og langsomme sammenlignet med våken tilstand.

I ICSD-3 hører søvngjengeri til oppvåkningsforstyrrelsene i dyp søvn, i samme gruppe som nattskrekk. Det er en delt tilstand: noen systemer er våkne nok til å styre bevegelse, mens de som gir oversikt, dømmekraft og hukommelse, fortsatt sover. Det er derfor det ikke nytter å snakke fornuft med en søvngjenger, og derfor det ikke finnes et minne i etterkant.

Når på natten det skjer

Episodene kommer nesten alltid i den første delen av natten, gjerne innen de to første timene etter innsovning. Den dype søvnen er tettest da, og siden søvngjengeri oppstår ved en oppvåkning ut av nettopp den fasen, kan det ikke komme fra morgentimene der den dype søvnen er borte. Hvordan fordelingen i natten endrer seg, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen.

Klokken er derfor det mest praktiske kjennetegnet også her. En episode klokken elleve hos en som la seg klokken ti, passer med søvngjengeri. Noe som skjer klokken seks om morgenen, gjør det ikke.

Ingen drøm, og ingenting å huske

Dette er punktet der mange tar feil, og det er verdt å si rett ut: søvngjengeri er ikke en drøm som spilles ut. Under drømmesøvnen, der drømmene hører hjemme, er musklene hemmet, og kroppen kan ikke reise seg. Søvngjengeriet kommer fra den motsatte enden av søvnen, der det som regel ikke finnes noen drøm i det hele tatt.

Det samme gjelder nattskrekk, som er samme type episode med et annet uttrykk. Og det er den tydelige forskjellen fra mareritt: den som våkner av et mareritt, er faktisk våken, vet hvor hun er og kan fortelle hva hun drømte. Den som har gått i søvne, vet ikke at noe har hendt.

Søvnsnakking

Søvnsnakking er å produsere lyd eller tale i søvn. Det kan være et enkelt ord, mumling uten innhold, en hel setning eller en samtale med en som ikke er der. Stemmen kan være flat eller ha tydelig tonefall, og personen våkner ikke av det.

Dette er et av de mest utbredte søvnfenomenene og i seg selv ufarlig. To ting er verdt å vite. Innholdet er ikke noe å tolke: det følger ingen logikk som kan leses, og en setning sagt i søvn er ikke en tilståelse eller en beskjed. Og det er vanlig at søvnsnakking opptrer sammen med søvngjengeri hos samme person, fordi de hører til samme familie av fenomener.

Hvem får det, og hva som utløser det

Søvngjengeri er klart vanligst hos barn og blir mindre med alderen. Det opptrer ofte hos flere i samme familie. Pressman delte de forholdene som spiller inn i to grupper, og det skillet er nyttig: noe gjør en person tilbøyelig over tid, og noe utløser den enkelte episoden.

• Søvnmangel. For lite søvn gir dypere dyp søvn, og dypere dyp søvn gir flere ufullstendige oppvåkninger.
• Uregelmessige tider. Skiftarbeid, reiser over tidssoner og sene netter flytter på fasene.
• Alkohol. Påvirker søvnens oppbygning og er en gjenganger blant utløsende forhold hos voksne.
• Feber og sykdom. Særlig hos barn, og det går over når sykdommen gjør det.
• Støy og forstyrrelser. Lyder, en full blære eller en mobil som vibrerer, kan være det som starter en oppvåkning som ikke blir fullført.
• Legemidler. Noen midler som påvirker søvnen kan gi episoder. Dette hører til den som har skrevet ut resepten, ikke til selvvurdering.

Slik gjør du natten tryggere

Det finnes ingen behandling som fjerner søvngjengeri hos ellers friske folk, og for de fleste er det heller ikke nødvendig. Det som er nødvendig, er at ingen skal slå seg.

• Sikre utganger og trapper. Grind ved trappen, lås eller ekstra lås på ytterdør, og vinduer som ikke lar seg åpne ubemerket.
• Rydd veien. Fritt gulv mellom seng og dør, ingenting skarpt eller tungt ved sengen, og ikke overkøye til den som går.
• Led, ikke vekk. Rolig stemme, en hånd på ryggen, og tilbake til sengen. Det går nesten alltid greit.
• Prioriter søvnen. Faste tider og nok timer er det tiltaket som faktisk senker antallet episoder.
• Noter tidspunkt. Kommer episodene på omtrent samme klokkeslett, er det nyttig informasjon til legen.

Når du bør ta det opp med lege

Ta kontakt med fastlegen hvis noen har skadet seg under en episode, kommet seg ut av boligen eller gjort noe risikabelt i søvne, hvis episodene kommer flere netter i uken over lengre tid, eller hvis søvngjengeriet har begynt i voksen alder uten å ha vært der før.

Søk råd også hvis det er kraftig snorking eller pustestopp i bildet, hvis dagene preges av trøtthet, eller hvis episodene startet samtidig med et nytt legemiddel. Det kan være forhold som holder episodene i gang, og de skal vurderes av noen som kan se dem i sammenheng. Kontakt legevakten hvis noen er skadet eller det ikke kan vente.

Vanlige spørsmål om søvngjengeri

Les mer

• Drømmetydning
• REM-søvn og søvnsyklusen
• Søvnparalyse
• Mareritt