Mareritt

Hva et mareritt er

Et mareritt er en drøm med sterkt ubehag som vekker den som drømmer. To ting kjennetegner den: du blir våken av den, og du kan fortelle hva som skjedde. Følelsen er oftest redsel, men like gjerne avmakt, skam, sorg eller sinne. Mange våkner med rask puls, tørr munn og en kropp som er klar til å handle, og det tar en stund før det gir seg.

Ordet bærer et spor av folketro. Mare var et vesen som skulle ri den sovende, og navnet har overlevd både i norsk og i nabospråkene. Fenomenet selv trenger ingen mare: det er en drøm, og den oppstår i en bestemt del av natten.

Vonde drømmer og mareritt

Søvnmedisinen skiller mellom en vond drøm og et mareritt, og skillet går på oppvåkningen. En vond drøm er ubehagelig, men du sover videre og husker den kanskje ikke om morgenen. Et mareritt bryter søvnen. Zadra og Donderi undersøkte nettopp dette skillet, og det er grunnen til at folk kan ha langt flere vonde drømmer enn de tror: de som ikke vekker, blir sjelden registrert.

Skillet har praktisk verdi. Det er oppvåkningene som gjør at søvnen går i stykker, og det er dem det er verdt å følge med på hvis du vurderer om dette er blitt et problem.

Hvor i natten de kommer

Mareritt oppstår i drømmesøvn, og drømmeperiodene er korte i begynnelsen av natten og lange mot morgenen. Derfor kommer de fleste marerittene i siste tredjedel av natten, og derfor våkner du ofte av et mareritt kort tid før du skulle opp. Hvordan natten er bygget opp, og hvorfor fordelingen mellom dyp søvn og drømmesøvn snur utover natten, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen.

Tidspunktet er også et nyttig kjennetegn. En urolig episode i løpet av den første timen etter innsovning er sjelden et mareritt, selv om den ser dramatisk ut utenfra.

Mareritt er ikke nattskrekk

Dette er den forvekslingen som oftest fører folk feil, og den er verdt å si klart. Et mareritt er en drøm i drømmesøvn, med en person som våkner, vet hvor hun er, vil ha selskap og har en historie å fortelle. Nattskrekk er en ufullstendig oppvåkning ut av den dype søvnen, utenfor drømmesøvnen, vanligvis i løpet av de første timene etter at personen la seg. Øynene kan være åpne, men du kommer ikke gjennom, og dagen etter er det ingenting å huske, verken av episoden eller av noen drøm.

Samme skille gjelder søvngjengeri, som hører til den samme gruppen og har samme plassering i natten. For den som står ved sengen, betyr skillet mye i praksis: et barn som har hatt et mareritt, trenger trøst og noen å snakke med, mens en episode ut av dyp søvn skal få gå over av seg selv mens du passer på at ingen slår seg.

Hva som gjør mareritt hyppigere

Mareritt kommer hos folk som har det bra og hos folk som har det vanskelig, men noen forhold går igjen når de blir mange.

• Belastning over tid. Perioder med bekymring, press eller sorg viser seg ofte i drømmene, i tråd med at drømmeinnhold ligner på det man er opptatt av våken.
• Søvnmangel og oppstykket søvn. Etter en periode med for lite søvn øker andelen drømmesøvn, og flere drømmer gir flere anledninger til et mareritt.
• Alkohol om kvelden. drømmesøvnen dempes først og kommer igjen senere på natten, ofte med urolige drømmer og oppvåkninger.
• Legemidler. Noen midler påvirker drømmesøvnen, og det gjelder også å slutte brått med midler som har dempet den. Dette er en sak for den som har skrevet ut resepten.
• Vanskelige opplevelser. Etter hendelser som har satt seg, kan mareritt gjenta samme scene eller samme stemning natt etter natt. Det er noe annet enn et vanlig mareritt og bør snakkes om med fastlegen.
• Feber og sykdom. Kortvarige perioder med intense drømmer under feber er vanlig og går over når sykdommen gjør det.

Når marerittene gjentar seg

Noen har ett mareritt som kommer igjen og igjen, med samme sted, samme forfølger eller samme hjelpeløse situasjon. Nielsen og Levin har beskrevet en modell der marerittet er en følelsesbearbeiding som ikke kommer til en avslutning, og der gjentakelsen er en del av problemet.

Mot gjentatte mareritt finnes det en metode som er brukt klinisk i mange år, og som Krakow og Zadra har beskrevet: imagery rehearsal. Prinsippet er å skrive ned drømmen i våken tilstand, lage en ny slutt på den, og øve inn den nye versjonen som en forestilling om dagen. Det er ikke noe du trenger å gjøre alene, og det er en av tingene det er verdt å spørre fastlegen om hvis marerittene har satt seg.

Det enkle rådet som ligger under alt dette, er likevel søvnen. Faste tider, nok timer og en rolig siste time før leggetid gjør mer for marerittene enn de fleste forventer, nettopp fordi oppstykket søvn er en av de få faktorene man selv kan gjøre noe med.

Mareritt hos barn

Mareritt er vanlig i barneårene, og det hører til utviklingen heller enn til noe som er galt. Et barn som har hatt et mareritt, er våkent, redd og vil ha noen hos seg, og det er en situasjon som løses med nærvær og noen rolige minutter. Barnet kan som regel fortelle hva det drømte, og noen ganger hjelper det å tegne eller snakke om det dagen etter.

Legg merke til klokken. Kommer det dramatiske nesten alltid i den første timen etter at barnet sovnet, og husker barnet ingenting om morgenen, er det sannsynligvis ikke mareritt det er snakk om. Da er det nattskrekk, og rådene er andre.

Når du bør ta det opp med lege

Enkelte mareritt trenger ingen oppfølging. Ta det opp med fastlegen hvis marerittene kommer flere netter i uken over lang tid, hvis du begynner å utsette leggetiden for å slippe dem, hvis du er så trøtt på dagen at det går ut over hverdagen, eller hvis det samme marerittet gjentar seg etter en vond hendelse.

Det samme gjelder hvis marerittene startet da du begynte med eller sluttet på et legemiddel. Trenger du hjelp før du får time hos fastlegen, kontakter du legevakten.

Vanlige spørsmål om mareritt

Les mer

• Drømmetydning
• REM-søvn og søvnsyklusen
• Søvnparalyse
• Nattskrekk