Hva nattskrekk er
Nattskrekk hører til det som kalles oppvåkningsforstyrrelser. Søvnen forlater den dype søvnen, men kommer aldri helt fram til våken tilstand, og blir stående i et mellomrom. Kroppen oppfører seg som våken mens hjernen fortsetter å sove. Det er derfor øynene kan være åpne samtidig som ingenting av det du sier går inn, og det er derfor minnet mangler dagen etter.
I ICSD-3 står nattskrekk i samme gruppe som søvngjengeri og forvirrede oppvåkninger, og de tre opptrer ofte hos samme person. Navnet er litt misvisende på ett punkt: skrekken er noe som ses utenfra. Den som har episoden, opplever den ikke som en redsel hun kan gjenfortelle, og i mange tilfeller opplever hun ingenting i det hele tatt.
Hvor i natten det skjer
Episodene kommer nesten alltid i den første delen av natten, gjerne en til tre timer etter innsovning. Grunnen ligger i hvordan natten er bygget opp: den dype søvnen er tettest tidlig, og den blir sparsom eller forsvinner mot morgenen. Siden nattskrekk oppstår ved en avbrutt oppvåkning ut av dyp søvn, kan den ikke komme fra en del av natten der den dype søvnen ikke finnes.
Dette gjør klokken til det mest praktiske kjennetegnet. Hvordan fasene avløser hverandre, og hvorfor drømmesøvnen ligger sent og den dype søvnen tidlig, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen.
Slik ser en episode ut
Episodene ligner på hverandre fra gang til gang, og det er mønsteret som skiller dem fra en vanlig oppvåkning.
- Starten er brå. Et skrik eller et rykk, og personen sitter plutselig opp i sengen.
- Kroppen er i alarm. Rask puls, svetting, tung pust, store bevegelser. Det ser dramatisk ut for den som kommer inn i rommet.
- Ingen kontakt. Øynene kan være åpne, men personen svarer ikke, kjenner deg ofte ikke igjen og tar ikke imot trøst.
- Kort varighet. Fra et par minutter til et kvarter, og så sovner personen videre.
- Ingen historie etterpå. Ingen drøm å fortelle om, og oftest ingen hukommelse om at det skjedde.
Det siste punktet er det som avgjør spørsmålet oftest. Den som har hatt nattskrekk, sovner om nesten umiddelbart og er som vanlig om morgenen. Den som har våknet av et mareritt, er våken, vil ha selskap og har noe å fortelle.
Nattskrekk og mareritt er ikke det samme
Skillet er ikke en detalj. Det bestemmer hva du skal gjøre. Mareritt er drømmer, de hører til drømmesøvnen sent på natten, og den som våkner av et slikt, er faktisk våken. Der er trøst og noen rolige minutter riktig. Nattskrekk er et avbrudd i den dype søvnen tidlig på natten, uten drøm og uten minne, og der er det riktige å la det gå over mens du passer på.
Det samme gjelder søvngjengeri og søvnsnakking. De hører til samme gruppe, har samme plassering i natten og den samme manglende hukommelsen, og hos mange opptrer de i samme periode av livet som nattskrekken.
Hvem får nattskrekk
Nattskrekk hører først og fremst til barndommen og er vanligst i førskolealderen. Petit og kollegene fulgte søvnfenomener gjennom småbarnsårene og fant det samme bildet som klinikerne beskriver: episodene dukker opp tidlig, kommer i en periode og avtar med alderen, hos de fleste uten at noe trenger å gjøres.
Forklaringen på aldersmønsteret ligger i søvnen selv. Små barn har mye mer dyp søvn enn voksne, og flere anledninger til at en oppvåkning ut av den går feil. Når andelen dyp søvn faller gjennom skoleårene, blir episodene færre. Ohayon og kollegene viste at voksne også har nattskrekk, men det er mindre vanlig, og oppvåkningsforstyrrelser opptrer ofte hos flere i samme familie.
Hva du gjør under en episode
Det meste du kan gjøre, handler om å ikke gjøre for mye. Episoden er kort og avslutter seg selv, og den som har den, er ikke å nå så lenge den varer.
- Ikke vekk. En framtvunget oppvåkning midt i episoden gir som regel lengre forvirring og mer ubehag enn å la den gå over.
- Bli i nærheten. Snakk rolig uten å kreve svar, og hold ikke fast mer enn det som trengs for at ingen skal slå seg. Motstand kan gjøre bevegelsene kraftigere.
- Gjør rommet trygt på forhånd. Grind ved trappen, låst utgangsdør, ingenting tungt eller skarpt ved sengen og fri vei på gulvet. Dette er tiltaket som faktisk senker risikoen.
- Se på søvnen. Lite søvn og uregelmessige tider gir dypere dyp søvn og flere episoder. Faste tider er det rådet som går igjen.
- Noter klokkeslettet. Kommer episodene omtrent samtidig hver natt, er det en opplysning som er verdt å ta med til legen, fordi mønsteret sier mer enn beskrivelsen av én natt.
- Ikke ta det opp etterpå. Det finnes sjelden noe å snakke om, siden minnet mangler. Å beskrive episoden i detalj kan skape en uro for å sove som ikke var der før.
Når du bør kontakte lege
Enkelte episoder i en periode trenger som regel ikke annet enn ro og et trygt rom. Ta likevel kontakt med fastlegen eller helsestasjonen hvis episodene kommer flere netter i uken over lang tid, hvis noen har skadet seg eller kommet ut av boligen, hvis dagene preges av trøtthet, eller hvis nattskrekken har begynt i voksen alder uten å ha vært der tidligere.
Søk råd også hvis det er snorking, pustestopp eller rykninger i søvnen, eller hvis episodene startet samtidig med et nytt legemiddel. Slikt er medisinske spørsmål heller enn søvnvaner, og de kan være det som holder episodene i gang. Trenger du hjelp utenom kontortid, kontakter du legevakten.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp. Kommer episodene ofte, har noen skadet seg, eller startet nattskrekken i voksen alder, ta det opp med fastlegen. Kontakt legevakten hvis noen er skadet eller det ikke kan vente, og ring 112 ved akutt fare for liv og helse.
Vanlige spørsmål om nattskrekk
Nei. Et mareritt er en drøm i drømmesøvn, og den som våkner av et mareritt kan fortelle hva hun drømte. Nattskrekk oppstår ut av den dype søvnen, utenfor drømmesøvnen, i en fase der det som regel ikke er noen drøm å huske. Den som har hatt en episode, husker ingenting, oftest ikke engang at noe har skjedd.
Nei, la episoden gå over av seg selv. Å vekke noen midt i en ufullstendig oppvåkning ut av dyp søvn gjør som regel forvirringen lengre og ubehaget større. Oppgaven i øyeblikket er å passe på at ingen slår seg.
Vanligvis i løpet av de første timene etter at personen la seg. Den dype søvnen er tettest tidlig på natten, og siden nattskrekk oppstår ved en avbrutt oppvåkning ut av nettopp den fasen, følger episodene samme kurve. Mange familier merker at det skjer på nesten samme klokkeslett.
Episoden i seg selv er ufarlig og går over. Risikoen ligger i bevegelsene: den som setter seg opp, famler eller kommer seg ut av sengen, kan slå seg eller falle. Derfor handler de praktiske rådene om rommet og ikke om episoden.
Hos de fleste barn blir episodene færre og forsvinner med alderen, i takt med at andelen dyp søvn går ned. Voksne kan ha nattskrekk, men det er mindre vanlig, og da veier utløsende forhold som lite søvn, feber, alkohol eller støy tyngre.
Kilder
American Academy of Sleep Medicine (2014). International Classification of Sleep Disorders, 3. utgave (ICSD-3).Mahowald, M. W. og Cramer Bornemann, M. A. Non-REM Arousal Parasomnias. I Kryger, M., Roth, T. og Dement, W. C. (red.), Principles and Practice of Sleep Medicine. Elsevier.Ohayon, M. M., Guilleminault, C. og Priest, R. G. (1999). Night terrors, sleepwalking, and confusional arousals in the general population. Journal of Clinical Psychiatry, 60(4), 268-276.Petit, D., Touchette, E., Tremblay, R. E., Boivin, M. og Montplaisir, J. (2007). Dyssomnias and parasomnias in early childhood. Pediatrics, 119(5), e1016-e1025.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.