Hva lucid dreaming er
Lucid dreaming er at innsikten om at dette er en drøm kommer mens drømmen fortsatt pågår. Du ser det samme som før, men du vet nå hva det er du ser. Noen bruker innsikten til å undersøke drømmen, noen til å prøve å styre den, og noen merker bare at de vet det, og drømmer videre.
Klarheten varierer fra gang til gang. Det kan være en vag mistanke eller en fullstendig tydelig erkjennelse. Den er også ustabil: mange mister den etter noen sekunder, eller våkner fordi oppdagelsen i seg selv blir for spennende. Både det at tilstanden finnes og at den er ujevn, er godt beskrevet.
Klardrøm som norsk ord
Det norske ordet er klardrøm, og det er en direkte oversettelse av lucid dream. Begge brukes, og på nett er det engelske uttrykket vanligst. Ordet lucid betyr klar i betydningen gjennomsiktig eller tydelig, og det er innsikten det peker på, ikke hvor skarpe bildene er.
Det er verdt å merke seg forskjellen mellom en klardrøm og en levende drøm. En levende drøm er bare detaljert og sterk. En klardrøm kan være blass og likevel lucid, så lenge du vet at du drømmer.
Hva som er vist i laboratorium
Spørsmålet fenomenet måtte svare på, var hvordan noen skulle kunne bevise at de var klare mens de sov. Svaret kom fra øyebevegelsene. LaBerge lot forsøkspersoner avtale et mønster på forhånd, for eksempel blikket til venstre og høyre et bestemt antall ganger, og utføre det så snart de merket at de drømte. Signalene kom, og de kom mens målingene viste drømmesøvn.
Senere har Voss og medarbeidere målt hjerneaktivitet under slike perioder og funnet et mønster som skiller seg både fra våken tilstand og fra vanlig drømmesøvn. Det er grunnlaget for å beskrive klardrøm som en blandingstilstand: du sover, og samtidig er noe av det som hører til våken tenkning tilbake.
Hvor i natten det skjer
Klardrømmer hører til drømmesøvnen, og drømmeperiodene blir lengre og tettere mot morgenen. Derfor kommer de fleste klardrømmene i siste del av natten, og derfor bygger flere av teknikkene på morgentimene heller enn på innsovningen. Hvordan natten er satt sammen, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen.
Plasseringen forklarer også naboskapet til andre fenomener. Både klardrøm og søvnparalyse oppstår i grenselandet ved drømmesøvn, og den som jobber mye med å våkne inne i drømmer, møter oftere også det andre.
Teknikkene folk bruker
Det finnes en liten håndfull metoder som går igjen. Stumbrys og medarbeidere gikk gjennom forskningen på dem og fant at ingen av dem er pålitelige, men at noen har mer for seg enn andre. Oversikten under er en beskrivelse av hva folk gjør, ikke en anbefaling.
- Drømmedagbok. Å skrive ned drømmer hver morgen. Det gir bedre hukommelse for drømmer, og uten hukommelse for drømmer er det lite å oppdage.
- Virkelighetssjekker. Å spørre seg flere ganger om dagen om dette er en drøm, og se etter noe som ikke stemmer. Vanen skal følge med inn i drømmen.
- Hensikt før søvn. Å gjenta for seg selv at man vil kjenne igjen en drøm som drøm, mens man holder en nylig drøm i tankene. Dette er metoden som oftest kommer best ut i gjennomganger.
- Våkne og legge seg igjen. Å stå opp en kort stund mot morgenen og så sove videre, slik at man sovner rett inn i en lang drømmeperiode. Dette er den teknikken som koster mest søvn.
- Drømmetegn. Å lete i dagboken etter ting som går igjen i egne drømmer, og bruke dem som varsel om at man drømmer.
To forbehold hører med. Metodene som bygger på å avbryte søvnen, stykker opp natten, og det er en reell kostnad. Og en god del av det som står om teknikker på nett, er lovet med en sikkerhet som forskningen ikke gir dekning for.
Hva lucid dreaming ikke er
Rundt fenomenet har det samlet seg påstander som ikke følger av det som er dokumentert. At du vet at du drømmer, betyr ikke at bevisstheten din er et annet sted enn i kroppen din. Det betyr ikke at du kan møte andre mennesker i en felles drøm, og det betyr ikke at drømmen inneholder opplysninger du ikke hadde da du la deg.
Det samme gjelder tanken om at en klardrøm kan vise noe som skal skje. Drømmer forutsier ikke framtiden, og en drøm du selv styrer, gjør det ikke i større grad. Det som gjør slike opplevelser overbevisende, er hvor virkelige de kjennes mens de varer, og det er noe annet enn at innholdet er sant. Hvordan tydning håndterer dette, står på siden om drømmetydning.
Når det brukes til noe
Den praktiske anvendelsen som har fått mest oppmerksomhet, er mot gjentatte mareritt: hvis du kjenner igjen marerittet som en drøm, mister det noe av makten. Det er beskrevet klinisk, men det er ikke et selvhjelpsopplegg, og metodene som brukes mot mareritt, hviler i hovedsak på andre teknikker enn klardrøm. Mer om de drømmene står på siden om mareritt.
Ellers er grunnen folk oppgir enkel: det er interessant. Det er en legitim grunn, og så lenge du ikke ødelegger nattesøvnen for å få det til, er det lite som taler mot å prøve.
Når du bør la teknikkene ligge
Legg teknikkene bort hvis du merker at du sover dårligere, er trøtt på dagen eller begynner å grue deg til natten. Det samme gjelder hvis jakten på klardrømmer er blitt tvangsmessig, eller hvis grensen mellom drøm og våken tilstand har begynt å bli uklar om dagen.
Har du en søvnsykdom, bruker legemidler som påvirker søvnen, eller har du en psykisk lidelse der uklare grenser kan være en del av bildet, ta det opp med fastlegen før du prøver teknikker som bygger på å avbryte søvnen.
Siden er allmenn informasjon og gir ikke helseråd. Blir søvnen dårligere av teknikker du prøver, eller er du trøtt på dagen over tid, legg teknikkene bort og ta søvnen opp med fastlegen. Legevakten tar imot når noe ikke kan vente, og ved akutt fare for liv og helse ringer du 112.
Vanlige spørsmål om lucid dreaming
Det er dokumentert. LaBerge viste at sovende kunne gi avtalte signaler med øyebevegelser mens de var i drømmesøvn, altså en beskjed sendt ut av drømmen mens den pågikk. Senere målinger har vist at tilstanden skiller seg fra vanlig drømmesøvn i hjerneaktivitet. Det er dermed en tilstand som kan registreres utenfra, ikke bare en opplevelse folk forteller om.
Mange opplever en klardrøm minst én gang uten å ha prøvd. Om det er noe alle kan lære å få på kommando, er mer usikkert, og gjennomganger av metodene finner at ingen teknikk virker pålitelig for alle. Det som ser ut til å ha noe for seg, er å trene oppmerksomhet mot drømmene og å bruke morgentimene, der drømmeperiodene er lange.
Selve det å vite at du drømmer er ikke skadelig. Det som kan slå tilbake, er metodene: teknikker som bygger på å vekke seg selv midt på natten, stykker opp søvnen, og oppstykket søvn merkes på dagen. Har du allerede søvnproblemer, er det verdt å la de teknikkene være.
Delvis, og ujevnt. De fleste beskriver at de kan bestemme noe, gjerne sin egen handling, mens omgivelsene gjør som de vil. Mange mister også klarheten raskt og glir tilbake i en vanlig drøm, eller våkner av å bli for begeistret over å ha klart det.
Nei, men de beskrives ofte sammen, fordi både klardrøm og slike opplevelser gjerne oppstår i overgangene ved drømmesøvn. At to opplevelser oppstår i samme del av natten, sier ingenting om at noe forlater kroppen. Det er en av flere påstander om lucid dreaming som ikke har støtte.
Kilder
LaBerge, S. (1980). Lucid dreaming as a learnable skill: a case study. Perceptual and Motor Skills, 51, 1039-1042.Voss, U., Holzmann, R., Tuin, I. og Hobson, J. A. (2009). Lucid dreaming: a state of consciousness with features of both waking and non-lucid dreaming. Sleep, 32(9), 1191-1200.Stumbrys, T., Erlacher, D., Schädlich, M. og Schredl, M. (2012). Induction of lucid dreams: a systematic review of evidence. Consciousness and Cognition, 21(3), 1456-1475.American Academy of Sleep Medicine (2014). International Classification of Sleep Disorders, 3. utgave (ICSD-3).
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.