Hva vi vet med rimelig sikkerhet
Før forklaringene er det verdt å feste det som står nokså fast. Drømming hører først og fremst til drømmesøvnen, og de lange fortellingene kommer fra de lange drømmeperiodene mot morgenen. Nesten alle drømmer hver natt, også de som aldri husker noe. Og innholdet er mer hverdagslig enn ryktet tilsier: kjente folk, kjente steder og det du selv er opptatt av.
Hvordan natten er bygget opp, og hvorfor drømmesøvnen ligger sent, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen. Det er ikke et svar på hvorfor vi drømmer, men det er rammen alle forklaringene må passe inn i.
Drømmen som tolkning av tilfeldig aktivitet
Hobson og McCarley foreslo at drømmen begynner uten tema. Under drømmesøvn settes det i gang aktivitet i hjernen uten at den bærer et innhold, og de delene som lager bilder, følelser og fortellinger, gjør det de alltid gjør: de setter sammen noe som henger sammen. Drømmen er resultatet av den sammensetningen, ikke en melding noen har laget.
Forklaringen gjør kort arbeid av et av de påfallende trekkene ved drømmer, nemlig hvor dårlig de henger sammen når du ser tilbake på dem. Den gjør mindre arbeid på et annet: hvorfor innholdet så ofte handler om nettopp det du er opptatt av. Hvis byggematerialet er tilfeldig, er det ikke åpenbart hvorfor huset ser likt ut natt etter natt.
Drømmen som øvelse
Revonsuo satte fram tanken om at drømming er en simulering av situasjoner som er farlige, og at det å øve på dem i søvn har hatt en verdi. Det som taler for, er hvor ofte drømmer handler om å bli forfulgt, komme for sent, falle eller miste kontroll, og hvor sjelden de handler om det hyggelige og rolige.
Innvendingene er like tydelige. Mye av det vi drømmer, er ikke truende i det hele tatt, og ingen har vist at de som drømmer mer om fare, håndterer fare bedre. Dette er typisk for feltet: forklaringen passer godt på en del av materialet og dårlig på resten.
Drømmen og hukommelsen
At søvn har med hukommelse å gjøre, er godt underbygd. Spørsmålet er om drømmene er en del av det arbeidet eller bare noe du opplever mens det foregår. Rasch og Born beskriver et felt der ulike typer læring ser ut til å hente noe fra ulike deler av natten, og der drømmenes rolle er langt mindre avklart enn søvnens.
En nærliggende variant er at drømmene handler om følelser heller enn om fakta: at natten tar ned temperaturen på noe som var vanskelig. Det passer med at vanskelige perioder gir flere vonde drømmer, men det er vanskelig å prøve, fordi en følelse som er blitt lettere, ikke er like lett å måle som en liste med ord man husker.
Drømmen som fortsettelse av dagen
Den mest robuste observasjonen om drømmeinnhold er ikke en teori om hvorfor, men et mønster: drømmer ligner på livet til den som drømmer. Domhoff har samlet den linjen i materiale som er kodet fra store mengder drømmerapporter. Folkene i drømmene er kjente, stedene er kjente, og temaene er dine egne bekymringer.
Dette er en god grunn til å være skeptisk til både symbollister og storslåtte forklaringer. Hvis drømmen i hovedsak fortsetter dagen, trenger den ingen nøkkel, og den trenger heller ikke en skjult hensikt. Hva det betyr for tydning, står på siden om drømmetydning.
Hvorfor spørsmålet er vanskelig å avgjøre
Det er flere grunner til at feltet står der det står, og de er verdt å kjenne hvis man leser påstander om drømmer.
- Drømmen er bare tilgjengelig som fortelling. Ingen kan lese av en drøm. Alt materiale er noe en person har husket og sagt, og det er et filter som ikke kan fjernes.
- Hukommelsen er skjev. Det som huskes, er de sterke og de merkelige drømmene. Den jevne, kjedelige drømmen blir sjelden rapportert, og materialet blir derfor mer dramatisk enn drømmingen er.
- Funksjon er vanskelig å prøve. Du kan forstyrre søvn, men du kan ikke fjerne drømming alene og se hva som skjer. Da forsvinner alltid noe annet samtidig.
- Flere forklaringer kan være riktige. Mekanismen bak at drømmer oppstår og grunnen til at innholdet ser ut som det gjør, er to spørsmål, og de kan ha ulike svar.
Drømmer og framtiden
Spørsmålet om hvorfor vi drømmer, blir ofte møtt med et annet svar enn de faglige: at drømmene vil fortelle oss noe, eller vise noe som skal komme. Det er god grunn til å avvise den siste delen. Vi drømmer mye, vi glemmer nesten alt, og det som huskes, er det som i ettertid fikk en betydning. En drøm legges bare merke til som treff hvis noe skjer, og alle nettene uten treff regnes aldri med.
Drømmer er dessuten uklare nok til å passe på flere utganger, og hukommelsen fyller villig inn detaljer i etterkant. Det betyr ikke at folk dikter. Det betyr at en ekte og sterk opplevelse kan oppstå uten at drømmen har sett framover.
Hva som er greit å svare
Det ærlige svaret på hvorfor vi drømmer er at vi ikke vet, og at det finnes flere seriøse forsøk på å svare. Det er et bedre utgangspunkt enn et skråsikkert svar, blant annet fordi det lar deg vurdere det du leser: en tekst som forklarer alt om drømmer, forklarer sannsynligvis mindre enn den later som.
Det som er praktisk nyttig, ligger et annet sted. Vil du vite hvor i natten drømmene dine ligger, eller hvorfor noen netter gir mange drømmer å huske, er det søvnens oppbygning som gir svaret, og den er langt bedre kartlagt enn grunnen til at vi drømmer i det hele tatt.
Siden beskriver forskning på drømmer og gir ikke helseråd. Er det søvnen eller vonde drømmer som plager deg, ta det opp med fastlegen din. Kontakt legevakten hvis det ikke kan vente til neste kontortid, og ring 112 ved akutt fare for liv og helse.
Vanlige spørsmål
Ikke et avgjort svar. Det finnes flere forklaringer som er godt begrunnet og som peker i ulike retninger, og de utelukker ikke nødvendigvis hverandre. Den som sier at saken er endelig avklart, forenkler et felt som fortsatt er åpent.
Det er mulig at drømming er en bieffekt av noe annet hjernen gjør under søvn, uten egen nytte. Det er også mulig at den har en oppgave knyttet til hukommelse eller følelser. Begge er levende muligheter, og det er en reell faglig uenighet, ikke bare mangel på kunnskap.
De delene av hjernen som styrer kritisk vurdering og tidssans, er mindre aktive under drømmesøvn, mens de som lager bilder og følelser, er svært aktive. Det gir fortellinger som henger dårlig sammen og som likevel kjennes selvfølgelige mens de varer.
Mange dyr har søvnfaser som ligner drømmesøvn, og hos noen kan man se bevegelser og lyder som tyder på aktivitet under søvnen. Hva de eventuelt opplever, kan ingen vite, siden drømmer bare er tilgjengelige gjennom at noen forteller om dem.
Nei. Det vi drømmer, ligner på det vi er opptatt av når vi er våkne, og en drøm om noe du frykter kommer fra frykten og ikke fra framtiden. Opplevelsen av at en drøm traff, er ekte og kraftig, men den oppstår fordi vi husker de få treffene og glemmer alle nettene som ikke traff noe.
Kilder
Hobson, J. A. og McCarley, R. W. (1977). The brain as a dream state generator: an activation-synthesis hypothesis of the dream process. American Journal of Psychiatry, 134(12), 1335-1348.Revonsuo, A. (2000). The reinterpretation of dreams: an evolutionary hypothesis of the function of dreaming. Behavioral and Brain Sciences, 23(6), 877-901.Domhoff, G. W. (2003). The Scientific Study of Dreams. American Psychological Association.Rasch, B. og Born, J. (2013). About sleep's role in memory. Physiological Reviews, 93(2), 681-766.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.