Å drømme og å huske er to ting
Spørsmålet folk stiller, er nesten alltid formulert som et spørsmål om å drømme: jeg drømmer aldri, jeg drømmer for mye. Men begge handler om hukommelse. Da Dement og Kleitman vekket folk systematisk ut av drømmeperioder, fikk de drømmerapporter også fra dem som mente de ikke drømte. Drømmingen er den samme. Det er overføringen til dagen som varierer.
Det gjør spørsmålet mer håndfast. Hvis det du vil, er å huske mer, er det ikke drømmingen du skal gjøre noe med, men oppvåkningen og minuttene etter den.
Hvorfor så mye forsvinner
Under søvn lagres ikke opplevelser på samme måte som i våken tilstand. Et drømmeinnhold ligger kort i en flyktig form, og hvis ingenting henter det fram mens det ennå er der, er det borte. Derfor er tidsvinduet etter oppvåkning så kort, og derfor kan en drøm du var sikker på at du ville huske, være sporløst forsvunnet etter at du har stått opp og tatt en dusj.
Det som avgjør mest, er hva som skjer i selve oppvåkningen. Våkner du rett ut av en drøm og ligger stille noen sekunder, har du ofte hele fortellingen. Våkner du til en alarm og er oppe på beina med en gang, er den som regel tapt.
Hvor i natten drømmene du husker ligger
drømmeperiodene er korte tidlig på natten og lange mot morgenen, og det er i de lange periodene de sammenhengende drømmene hører hjemme. Derfor er det nesten alltid morgenens drømmer folk forteller om, og derfor gir en lang natt mer å huske enn to korte.
Hele oppbygningen av natten, inkludert hvorfor den dype søvnen tidlig på natten nesten ikke gir drømmer i det hele tatt, står på siden om REM-søvn og søvnsyklusen. Det er den bakgrunnen som gjør resten av denne siden forståelig.
Slik husker du mer
Rådene under er de samme som brukes når forskere skal samle inn drømmerapporter, og de virker av en enkel grunn: de forlenger det korte vinduet etter oppvåkning.
- Ligg stille et øyeblikk. Ikke snu deg, ikke strekk deg, ikke se på telefonen. Gå gjennom det du har i hodet først.
- Skriv ned med en gang. Tre setninger i presens er nok. Papir ved sengen er bedre enn en skjerm som drar oppmerksomheten et annet sted.
- Begynn med følelsen. Stemningen sitter lenger enn handlingen og drar ofte resten med seg.
- Bestem deg kvelden før. Å si til seg selv at man vil huske drømmene, høres tynt ut, men oppmerksomhet er det som skiller folk mest på dette området.
- Sov lenge nok. Avkortede netter kutter nettopp den delen som inneholder mest å huske.
Når det kjennes som om du drømmer hele natten
Noen beskriver netter som en sammenhengende strøm av drømmer, og at de står opp like slitne som da de la seg. Forklaringen ligger som regel ikke i mengden drømming, men i antallet oppvåkninger. Hver gang du er nær våken tilstand, får en drøm sjansen til å bli lagret, og en oppstykket natt gir mange slike sjanser. Resultatet er en natt som kjennes full av drømmer og som ikke har gitt hvile.
Det betyr at opplevelsen av å drømme for mye er et tegn på hvordan du sover, ikke et problem med drømmene. Vanlige grunner til oppstykket søvn er uregelmessige tider, alkohol om kvelden, uro eller bekymring, og et soverom som er for varmt eller for lyst. Ligger det noe medisinsk bak, er det den oppstykkede søvnen legen vil se på.
Hva forskjellene mellom folk sier
Noen husker drømmer hver morgen gjennom hele livet, andre et par ganger i året. Schredl og Reinhard har samlet studier av hva som skiller folk, og det som peker seg ut, er oppmerksomhet mot egne drømmer, interesse for dem og hvor ofte man våkner i løpet av natten.
Det er ingenting som tyder på at god drømmehukommelse betyr bedre søvn, dypere selvinnsikt eller en rikere indre verden. Det er en egenskap som varierer, på samme måte som hvor lett folk husker navn. Og det er verdt å si siden mange leser mye inn i det: at du ikke husker drømmene dine, er ikke et tegn på at noe mangler.
Hva du gjør med det du har skrevet ned
En notatbok med drømmer blir fort et materiale, og da melder spørsmålet om tolkning seg. Hvordan det håndteres, og hvorfor en symbolliste med ett svar per motiv er et dårlig verktøy, står på siden om drømmetydning.
Det nyttigste en dagbok gir, er likevel ikke tolkninger. Det er mønstre: hva som går igjen, når det kommer, og hva som skjedde i livet ditt de nettene. Mønstre over mange uker er lettere å se på papir enn i hukommelsen.
Når det er verdt å nevne for legen
Å huske mange eller få drømmer er i seg selv ikke noe å følge opp. Ta likevel søvnen opp med fastlegen hvis du våkner gjentatte ganger hver natt, aldri kjenner deg uthvilt, eller er søvnig om dagen enda du ligger lenge nok.
Det samme gjelder hvis drømmene er blitt vonde nok til å vekke deg natt etter natt, eller hvis endringen kom samtidig med et nytt legemiddel. Da er det søvnen og legemidlet som er saken, og det skal vurderes av noen som ser helheten.
Siden er allmenn informasjon og er ikke helsehjelp. Kjenner du deg aldri uthvilt, våkner mange ganger hver natt eller er søvnig på dagen enda du ligger lenge nok, ta det opp med fastlegen. Legevakten tar imot når noe ikke kan vente, og ved akutt fare for liv og helse ringer du 112.
Vanlige spørsmål om å huske drømmer
Ja. Når folk vekkes ut av drømmeperioder i søvnlaboratorium, forteller de om drømmer, også de som er sikre på at de ikke drømmer. Forskjellen mellom folk ligger først og fremst i hukommelsen for drømmene, ikke i om drømmene finnes.
Fordi du sover lenger. Drømmeperiodene blir lengre mot morgenen, så den siste timen inneholder mest av det som er mulig å huske. Får du sove ut og våkner uten vekkerklokke, våkner du dessuten oftere rett etter en drøm.
Opplevelsen av å drømme hele natten kommer som regel av at søvnen er oppstykket. Hver oppvåkning gir en anledning til å lagre en drøm, så mange korte oppvåkninger gir mange drømmer å huske. Det er altså de avbrutte nettene som er saken, og det er dem det er verdt å ta opp med fastlegen.
Det er det enkleste som faktisk har effekt. Oppmerksomhet mot drømmene gjør at du fanger opp mer, og skriving rett etter oppvåkning hindrer at det forsvinner mens du gjør noe annet. De fleste merker forskjell etter noen uker.
Mange opplever perioder med lite eller ingen drømmehukommelse, og det følger ofte travle og stabile netter der man sover tungt og våkner på vekkerklokke. Endrer det seg brått og samtidig med at søvnen eller helsen ellers er forandret, er det verdt å nevne for fastlegen.
Kilder
Dement, W. og Kleitman, N. (1957). The relation of eye movements during sleep to dream activity. Journal of Experimental Psychology, 53(5), 339-346.Carskadon, M. A. og Dement, W. C. Normal human sleep: an overview. I Kryger, M., Roth, T. og Dement, W. C. (red.), Principles and Practice of Sleep Medicine. Elsevier.Schredl, M. og Reinhard, I. (2008). Gender differences in dream recall: a meta-analysis. Journal of Sleep Research, 17(2), 125-131.Domhoff, G. W. (2003). The Scientific Study of Dreams. American Psychological Association.
Siden er allmenn informasjon og erstatter ikke helsehjelp.