Drømme om å bli jaget

Det enkleste sporet i en jaktdrøm er at du løper. Finnes det noe du akkurat nå beveger deg bort fra, pleier det å være der svaret ligger: en melding du ikke svarer på, et regnskap du ikke åpner, en samtale hjemme som du hele tiden utsetter til en bedre kveld. Drømmen gjør unngåelsen til en scene og setter deg midt i den, uten utvei. Det er ubehagelig, og det er også det som gjør bildet så tydelig.

Noen ganger er det ikke en sak du unngår, men et tempo du ikke klarer å holde. Frister som kommer tettere enn arbeidet lar seg gjøre, krav hjemme og på jobb samtidig, økonomi som strammer til. Da er ikke forfølgeren en fare, men en forventning. Drømmer av dette slaget kommer ofte i klynger gjennom en travel periode og forsvinner når perioden er over.

Mange husker aldri hva som jaget dem. Det var bak dem, det nærmet seg, og mer er det ikke. Et ubehag uten ansikt peker gjerne mot noe som heller ikke har fått navn i våken tilstand: en uro du kjenner uten å vite hvor den kommer fra. Får den navn, pleier drømmen å endre form, og noen ganger slutter den helt.

Tunge bein, luft som ikke gir fart, en kropp som vil og ikke kan. Dette er en av de mest gjenkjennelige delene av jaktdrømmen, og den er verdt å lese for seg. Kroppen ligger stille når vi drømmer, og bevegelse i drømmen blir sjelden til fart. Samtidig kan bildet peke mot noe som kjennes slik om dagen også: at du anstrenger deg mye og kommer kort.

Forfølgelse og flukt hører til det drømmestoffet som går mest igjen, på tvers av alder og land. En av forklaringene som har holdt seg, er at drømmer blant annet fungerer som øvelse: hjernen setter opp trusler og lar deg prøve å komme unna dem i et rom der ingenting står på spill. Det forklarer hvorfor farer og farlige dyr er overrepresentert i drømmer sammenlignet med hvor ofte vi møter dem i virkeligheten. Det forklarer også hvorfor en jaktdrøm kan være intens uten å handle om noe bestemt.

Kommer jaktdrømmen tilbake over tid, er det sjelden bildet som er viktig. Det er situasjonen under som står stille. Se etter hva som er likt i de nettene: samme uke på jobb, samme uavklarte sak, samme person i nærheten, samme dårlige søvn. Mange legger merke til at drømmen endrer seg når de tar et første skritt i den saken de har utsatt, selv et lite et.

Begynn med følelsen og ikke med forfølgeren. Panikk, sinne, utmattelse og en viss spenning peker i ulike retninger. Se så på hva du gjorde: løp du, gjemte du deg, ropte du, eller sto du stille? Deretter stedet, som ofte er det mest treffsikre i hele drømmen: var du hjemme, på jobb, i barndommens gate? Til sist, hva skjedde i dagene før.